Rapporten fra SINTEF NBL handler om brannforskning knyttet til universell utforming av bygg og brannsikkerhet. Den vurderer to strategier for evakuering ved brann: at alle skal komme seg ut ("alle ut") eller at noen kan beskyttes inne i bygget ("beskyttet i bygget"). Forskningen viser at "alle ut"-strategien er tryggest, spesielt for personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten undersøker også bruk av automatiske slokkesystemer og evakueringsheiser som tekniske løsninger for å bedre sikkerheten. Det anbefales økt fokus på tiltak som sikrer rask varsling, effektiv slokking og trygge rømningsveier for alle brukere.

Rapporten fra SINTEF gir en oversikt over brannsikkerhet knyttet til universell utforming av bygg, med fokus på personer med nedsatt funksjonsevne. Den viser at det finnes få spesifikke krav eller løsninger for sikker evakuering ved brann for denne gruppen i Norge og andre land. Studien inkluderer gjennomgang av lover, strategier i Europa, tekniske tiltak som rømningsheis og evakueringsstol, samt resultater fra evakueringsstudier. Det anbefales flere forbedringer og tydeligere myndighetskrav for å sikre trygg evakuering for alle brukere av bygninger. Prosjektet understreker behovet for videre forskning og utvikling innen brannforskning relatert til universell utforming.

Denne rapporten fra Norges branntekniske laboratorium handler om en laboratorieundersøkelse av brannmotstanden til 1-steins teglskorsteiner. Undersøkelsen måler temperaturer på brennbart materiale som er montert inntil skorsteinen, samt pipens deformasjoner og tetthet under oppvarming. Resultatene brukes for å fastsette trygge avstander mellom skorstein og brennbart materiale for å forebygge brann. Prøvningen gir viktig kunnskap om hvordan slike skorsteiner tåler varmebelastning i praksis. Studien støtter dermed sikker bruk og installasjon av teglskorsteiner i bygninger.

Denne rapporten fra SINTEF beskriver forskning på jetbranner, som er farlige branner ved høyt trykk og gasslekkasjer. Store eksperimenter med naturgass og propan ble gjennomført for å måle varmefluks og effekten på konstruksjoner. Resultatene viste at passiv brannbeskyttelse kan gi god beskyttelse mot slike flammer, men at erosjon fra høyhastighetsflammer er en viktig faktor. Det er utviklet en laboratorietest med propangass i et spesiallaget testkammer som gjenskaper viktige egenskaper ved store jetbranner, som både høy varmefluks og hastighet. Denne laboratorietesten kan brukes til å evaluere og forbedre materialers brannmotstand under jetbrannforhold.

SINTEF har undersøkt om det er nødvendig med brannspjeld i ventilasjonskanaler som går gjennom brannskiller på Troll C-plattformen. Studien viser at trykkøkning ved brann kan føre til røykspredning via ventilasjonssystemet i noen få rom, men ikke nødvendigvis til ildspredning fordi temperaturen ofte er for lav. Beregninger av brannlast, temperatur og trykk ble gjort for 17 rom for å vurdere risikoen. Resultatene anbefaler økning av kanaldiameter fremfor installasjon av brannspjeld i enkelte tilfeller for å redusere røykspredning. SINTEF brukte realistiske metoder basert på faktiske forhold i rommene, noe som gir bedre vurdering enn standardiserte tid/temperatur-kurver.

Brannforskningen ved Norsk brannlaboratorium har undersøkt slokking av gassbranner i lukkede rom ved hjelp av vanndusjer. Eksperimenter med en modell av en offshore modul viste at vannspray kan slokke propanbranner når riktig mengde og dråpestørrelse brukes. Studien introduserte Spray Heat Absorption Ratio (SHAR) for å måle hvor mye varme som tas opp av vannsprayen under ulike forhold. Resultatene viser at små vanndråper raskt fordamper, kjøler ned flammene og bidrar til oksygenmangel, noe som fører til slokking. Forskningen gir viktige kriterier for dimensjonering og effektiv bruk av vannbaserte slokkingssystemer i industrielle miljøer.

Brannforskning ved Norges Branntekniske Laboratorium har undersøkt brannsikkerhet for aluminium i offshore-konstruksjoner. Aluminium smelter ved lavere temperatur enn stål, derfor må det isoleres for å oppfylle brannkravene. Rapporten beskriver klasser og kriterier for brannmotstand, samt resultater fra standardiserte tester og virkelige branntilfeller med aluminiumskonstruksjoner. Forskningen viser at isolert aluminium kan erstatte stål i dekk, skott og andre strukturer hvis vekten ikke øker og styrken opprettholdes under branneksponering. Det gis også eksempler på hvordan slike konstruksjoner kan designes etter norske standarder (NS 3478).

SINTEF har utviklet en empirisk modell for å beskrive slokking av branner med vanntåke. Modellen kobler oksygenskonsentrasjon og temperatur i brannsonen for å finne grenseverdier hvor flammen kan opprettholdes eller slukkes. Forsøk ble gjennomført i et lukket rom på 31 m³ med ulike brannkilder og vannmengder, som gir grunnlag for bedre simuleringer av slokkeprosesser. Resultatene viser at både kjøling og reduksjon av oksygen er viktige faktorer ved bruk av vanntåke som slokkemiddel. Denne forskningen bidrar til økt forståelse og forbedring av vannbaserte brannslokkingssystemer.

SINTEF har forsket på brannfare knyttet til selvantenning av treoljer. Undersøkelsen viser at oljer som linolje kan føre til selvoppvarming og i noen tilfeller antennelse, spesielt når oljesølne filler oppbevares isolert og ved høye temperaturer. Forsøksresultatene viste at riktig ventilasjon, mengde olje og lagringsforhold er avgjørende for om selvantenning skjer. Selv om antall registrerte branner fra treoljer ikke er veldig høyt, anbefales det tydelig merking av produktene med advarsler om brannrisiko. SINTEF gir også råd om trygg håndtering og deponering av brukte materialer for å redusere faren for brann.

Brannforskning i rapporten fra FRIC har analysert en brann i et kommunalt boligbygg i Bergen for å forstå hvorfor brannen utviklet seg raskt og hvorfor ingen ble skadet. Studien viser at materialvalg og balkongens utforming var avgjørende for den raske brannutviklingen, mens sosialt nettverk blant beboerne bidro til trygg evakuering. Forskningen anbefaler bedre helhetlig brannprosjektering, inkludert sprinkleranlegg på balkonger og strengere regler om materialbruk. Videre foreslås økt fokus på opplæring av beboere i hvordan de skal handle ved brann. Rapporten peker også på behovet for videre studier av slokkesystemer, balkongers rolle og sosiale nettverk ved brannsikkerhet.

SINTEFs brannforskningsprosjekt har analysert hvordan varmeoverføring skjer i komponenter som inneholder væske og gass når de utsettes for brann. De utviklet en avansert simuleringsmodell basert på CFD-teknologi for å forstå konveksjon og stråling bedre, samt verifisere eksperimentelle målinger. Resultatene viser god samsvar mellom simuleringer og eksperimenter, noe som gir bedre innsikt i varmetransportprosesser under branneksponering. Dette bidrar til mer presise modeller for dimensjonering av prosessutstyr mot brannbelastning. Forskningen er viktig for økt sikkerhet i både industri og bygninger ved å forbedre kunnskapen om varmeeffekter ved brann.

SINTEF har analysert 109 bussbranner i Norge fra 1997 til 2000 for å finne typiske årsaker og hendelsesforløp. Resultatene viser at de fleste branner starter i motorrommet, ofte på grunn av elektriske feil eller drivstoffutstyr. Brannrisikoen kan reduseres ved bedre festing og beskyttelse av elektriske ledninger samt bruk av flammehemmende materialer i busseter. Rapporten anbefaler også automatisk slokkesystem i kritiske rom og god opplæring av sjåfører for effektiv evakuering og tidlig slokking. Disse tiltakene bidrar til økt brannsikkerhet og lavere skader ved bussbranner.

Rapporten fra SINTEF analyserer brannstatistikk for bygningsbranner i Norge i perioden 1994–2003, med fokus på forebyggende brannvern. Resultatene viser at særskilte brannobjekter, som har strengere krav til tilsyn og tiltak, har hatt en større nedgang i antall branner og færre store skader enn øvrige bygninger. Forebyggende arbeid, inkludert organisatoriske og tekniske tiltak samt kort utrykningstid fra brannvesenet, har bidratt til bedre kontroll over brannutviklingen. Det er også funnet sammenheng mellom rask utrykningstid og redusert skadeomfang ved branner. Totalt tyder analysen på at satsingen på forebyggende tiltak gir positive resultater for sikkerheten mot bygningsbranner.

Rapporten fra RISE Fire Research analyserer dødsbranner i Norge mellom 2005 og 2014 for å forstå hvem som omkommer og hvorfor. Studien identifiserer risikofaktorer som høy alder, nedsatt helse, rusmisbruk og røyking. Menneskelig svikt er ofte årsaken til brannene, med særlig risiko knyttet til bruk av åpen ild som stearinlys og røyking. Forebygging må tilpasses individuelle behov fordi brannrisiko varierer mye mellom personer. Rapporten gir anbefalinger for tekniske og organisatoriske tiltak for bedre brannsikkerhet hos utsatte grupper.

Prosjektet fra RISE Fire Research har analysert dødsbranner i Norge i perioden 2015-2020 med fokus på hvem som omkommer og hvorfor. Resultatene viser at eldre, personer med nedsatt førlighet, psykiske lidelser og røyking er særlig utsatte risikogrupper. Åpen ild, spesielt røyking, er den vanligste årsaken til dødsbrannene, som ofte starter i stue eller kjøkken. En stor del av de omkomne mottok hjemmebaserte tjenester, noe som kan brukes for å forebygge branner hos sårbare grupper. Analysen inkluderer også tidligere data fra Finnmark, hvor det var flere dødsbranner enn ellers i landet mellom 2005 og 2014.

Dette forskningsprosjektet har analysert dødsbranner i Norge fra 2015 til 2020, med fokus på hvem som omkommer og hvorfor. Resultatene viser at eldre personer og de som bor alene er mest utsatt, særlig ved branner forårsaket av røyking og åpen ild. En stor del av de omkomne mottok hjemmebaserte tjenester, noe som kan brukes til målrettede forebyggende tiltak. Studien inkluderer også data fra Finnmark (2005-2014), hvor flere branner hadde lengre responstid fra redningstjenesten. Forskningen gir viktig kunnskap for å redusere antall dødsbranner gjennom bedre risikovurdering og forebygging.

Rapporten fra SINTEF NBL analyserer rømning og brannsikkerhet i kirkegalleri, med fokus på hvor mange personer som trygt kan oppholde seg der samtidig. Analysen bygger på studier av Malvik kirke og Hommelvik kirke, og vurderer tilgjengelig og nødvendig rømningstid ved ulike brannscenarier. Resultatene viser at uten spesielle tiltak er tilgjengelig rømnings tid ofte kortere enn nødvendig for full evakuering, spesielt ved raskt utviklende brann. Branntekniske tiltak som tidlig deteksjon, kontroll av røykspredning og god utforming av rømningsveier kan øke sikkerheten betydelig. Rapporten gir også anbefalinger om organisatoriske tiltak som informasjon, merking og opplæring for å redusere rømningstiden fra galleri.

FRIC har utviklet en veileder for analytisk brannteknisk prosjektering av trebygninger i brannklasse 3, som hovedsakelig gjelder bygninger med fem eller flere etasjer. Veilederen samler kunnskap og metoder for å dokumentere brannsikkerheten der det ikke finnes preaksepterte løsninger i regelverket. Den er laget for brannrådgivere og konstruktører, og gir anbefalinger om analysemetoder, verktøy og datagrunnlag basert på norsk forskning og erfaring fra byggeprosjekter. Målet er å øke kompetansen innen brannforskning slik at man kan lage trygge, kostnadseffektive trekonstruksjoner som også støtter bærekraftige byggemetoder. FRIC ledes av RISE Fire Research med NTNU og SINTEF som forskningspartnere, finansiert blant annet av Norges forskningsråd.

FRIC har utviklet en veileder for analytisk brannteknisk prosjektering av trekonstruksjoner i bygninger over 4 etasjer (brannklasse 3), der det ikke finnes preaksepterte løsninger. Veilederen samler kunnskap og metoder for å dokumentere brannsikkerhet gjennom analyser, noe som er viktig fordi data ofte mangler eller ikke kan direkte overføres fra andre land eller konstruksjonstyper. Den gir anbefalinger om analysemetoder, verktøy og datagrunnlag basert på norske forskningsprosjekter og erfaringer fra flere rådgivende ingeniørfirmaer. Målet er å heve kompetansen hos brannrådgivere, sikre bedre kvalitet på analysene og bidra til økt bruk av bærekraftige trekonstruksjoner i høyere bygg. FRIC ledes av RISE Fire Research med NTNU og SINTEF som partnere, og arbeider for å forbedre kunnskapsgrunnlaget innen brannforskning i Norge.

SINTEF har forsket på bruk av vanntåke som metode for brannbekjempelse, spesielt som erstatning for Halon-gasser og sprinkleranlegg. Vanntåke består av små vannpartikler som kjøler, fukter og reduserer oksygentilgangen i en brann, noe som gjør den effektiv i lukkede rom. SINTEF har utviklet testprosedyrer og dokumentasjon særlig for skip og turbinrom, hvor vanntåke kan være likeverdig med tradisjonelle systemer. Teknologien er miljøvennlig og ikke helsefarlig ved bruk, men det mangler fortsatt fullstendige standarder og retningslinjer for installasjon i alle typer bygg. Forskningen viser at videre utvikling av vanntåkebaserte slokkesystemer kan redusere vannforbruket og øke sikkerheten ved brannbekjempelse.